Minner
123 kom aldri tilbake
I minnestunden i Førresfjorden sa Per prest: Det er ikke 123, men en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en.