«Mayday, Mayday, Alexander Kie…» Klokka var 18.30 den 27. mars 1980. Baste Fanebust, båtkoordinator på Ekofisksenteret oppfattet nødsignalet fra plattformen som holdt på å tippe rundt. Vantro stoppet han og lyttet, men det var helt stille.

Den 6. april 1980, 10 dager etter «Kielland»-ulykken, krenget søsterplattformen, «Henrik Ibsen», mens den lå til kai utenfor Tananger. Den var, som «Kielland»-plattformen, brukt som flotell ute på Ekofiskfeltet.

Det var stiv kuling fra nordvest og regnbyger da monumentet, «Brutt lenke», over «Alexander L. Kielland»-ulykken ble avduket 20. mars 1986.

I minnestunden i Førresfjorden sa Per prest: Det er ikke 123, men en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en, og en.

Hodet som dukket opp av de frådende bølgene var kritthvitt. Innen det forsvant igjen, var det blodrødt. Dette bildet av en kollega brant seg fast i Kåre A. Svendsbøes minne under «Alexander L. Kielland»-ulykken.

Lars A. Takla, senere administrerende direktør for Phillips Petroleum Norway, var chief engineer i Phillips da «Kielland»-ulykken skjedde og var derfor sterkt involvert i «Kielland»-ulykken, med mobilisering av utstyr og hjelp. Det ble to døgn på beredskapsrommet før han kunne ta pause.