Katastrofealarm på Sentralsykehuset i Rogaland

Torbjørn Erga jobbet som portør ved Sentralsykehuset i Rogaland. Tidlig om kvelden den 27. mars 1980 satt han inne på telefonsentralen, som også fungerte som røykerom om kvelden. Dagvaktens ansatte hadde gått hjem og det var en som het Nils som jobbet der. Det var hans første natt alene etter opplæringen. Den store, svarte telefonen ringte, og Nils svarte, men det tydelig at han ikke forsto hva som ble sagt. Han ga derfor røret til Torbjørn. Det var et engelsk redningshelikopter som hadde plukket opp fem menn fra sjøen. De spurte om landingstillatelse ved sykehuset. Torbjørn spurte hvor mange skadde det var der ute. «Rundt 300», var svaret.  Torbjørn skjønte at flere måtte varsles og rådet dem til å kontakte redningstjenesten.

Klokken 18:40 mottok Sentralsykehuset i Rogaland meldingen fra Hovedredningssentralen om en alvorlig hendelse i Nordsjøen. Kun 20 minutter senere ble full katastrofealarm utløst, og sykehuset mobiliserte alle tilgjengelige ressurser for å håndtere den kommende krisen.

De første meldingene gikk ut på at det var 208 personer på plattformen, hvorav 25 var skadet. Første gruppe av pasienter var ventet å ankomme sykehuset klokken 22:00. Klokken 21:10 ventet ni ambulanser på Sola Flystasjon for å ta imot og transportere de skadde, men det skulle ennå gå mange timer før noen fra ulykken ankom sykehuset.

«Alle bare og gikk og ventet og ingen visste hva vi sto overfor», forteller Inge Ann Hagen[REMOVE]Fotnote: Inger Ann Hagen. Minnebanken. om krisenatten.  Litt over midnatt meldte Hovedredningssentralen at 7 personer var funnet døde, 128 var savnet, og 81 var reddet. Blant de reddede var 13 personer om[REMOVE]Fotnote: Min fotnote bord på Ekofisk-hotellet. De andre var i livbåter og på ulike fartøyer som hadde plukket dem opp fra sjøen.

Først klokken 4:10 om morgenen landet det første helikopteret med skadde. Den første pasienten ankom sykehuset ca et kvarter senere.

Mottaket av de overlevende og skadede ble gjort av Røde Kors i 330-skvadronens hangar ved Sola Flystasjon. Røde kors kom med ulltepper og annet utstyr, og det ble laget kaffe. Det ble etablert og organisert transport med ambulanser til sykehuset for de som trengte det.[REMOVE]Fotnote: Birger Martin Strand. Minnebanken.

Av de som ble sendt til sykehus hadde de fleste bare mindre skader. Totalt ble 35 pasienter sendt direkte til hotell, fordi de ikke trengte ytterligere medisinsk behandling. I intervjuene med overlevende i Minnebanken forteller flere av disse at de reiste rett hjem.

Overlevende Håkon Jarl Hansen var en av de som ble sendt til sykehus, men han ønsket også å komme seg hjem så fort som mulig. Da han ankom sykehuset ble han kjørt til en sal hvor en sykepleier ba han ligge og slappe av, men det kunne han ikke: De snakket rolig til meg og sa de skulle tilkalle en lege. Legen sa at det var ok å reise hjem.

Bare åtte pasienter hadde behov for mer enn to liggedøgn på sykehuset. Sykepleier Reidun Kristoffersen husker spesielt en av disse pasientene. Han lå godt innpakket i dyner da Reidun kom inn i sine hvite sykehusklær. Rommet var helt hvitt. Hvite vegger, hvitt sengetøy, til og med Randi sine sko var hvite. Da spør pasienten:

«Kan jeg stille deg et spørsmål?»

«Ja, selvfølgelig,» svarer Reidun.

«Er jeg i himmelen nå?»

Reidun kunne berolige ham med at han hadde overlevd og at han nå befant seg på sykehus. Han fortalte at det siste han husket før han våknet i sykehussenga var at han var fullstendig utmattet og at han strakte hånden i været.

Overlevende, liggedøgn på sykehus

Totalt ble 54 personer av de 89 overlevende innlagt ved Sentralsjukehuset i Rogaland. Av disse kom 7 fra Storbritannia, 1 fra Spania og resten fra Norge.

Du kan lese hele rapport fra katastrofekomiteen v/Sentralsjukehuset i Rogaland 27.03.1980 i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/view/105530/1028

Les hele intervjuet med Reidun Kristoffersen, Torbjørn Erga og flere av de andre som var med å redningen i Minnebanken.