Hva skjedde med «Henrik Ibsen»?De første undersøkelsene av vraket etter riggen er slept til land

Slepet av den havarerte Kielland-riggen

text_format
En utfordrende operasjon som involverte betydelige ressurser.
Skrevet av Norsk Oljemuseum
- Fem dykkefartøy var med på redningsarbeidet etter havariet av Alexander L. Kielland. Eddaplattformen i bakgrunnen.(Foto: Børre Børretzen/Norsk Oljemuseum)

Etter ulykken den 28. mars 1980 var det fortsatt noen intakte anker som hindret vraket av Kielland å drive bort. Riggen flyttet likevel på seg i henhold til bølger og vindretning. Forsyningsbåtene Tender Power, Normand Rock og Normand Rough ble tildelt oppgaven med å opprettholde riggens posisjon ved siden av Edda-plattformen. Mens riggen lå slik ble det gjort forberedelser før slepet til land. Riggens tilstand ble undersøk og det ble utført søk etter omkomne på havets bunn fra dykkerskip. 

En kritisk situasjon oppsto den 31. mars da en av båtene fikk motorstans. Under andre værforhold kunne denne hendelsen fått alvorlige konsekvenser, men heldigvis ble feilen reparert i tide. Mannskapet hadde også andre utfordringer. Kaptein Bjørn Bakke på Tender Power skriver i loggen at sykelugaren måtte tas i bruk får å få  sengeplass til alle som skulle være med på slepet til lands.  Vannforsyningen om bord var også begrenset, slik at vaskemaskinen ikke kunne benyttes. Oppvaskmaskinen var allerede ute av drift, noe som førte til økt arbeidsbelastning for kokken. Uvissheten om når selve slepet kunne begynne og hvordan man skulle sikre forsyningene underveis var vanskelig, spesielt fordi påsken nærmet seg og mye stengte ned. De fleste båtene gikk tomme for ferske proviantvarer som melk og brød. Noen måtte klare seg uten kaffe og sigaretter. Likevel klarte mannskapet å håndtere situasjonen med assistanse fra andre båter og plattformer i nærheten. 

Den 5. april klokken 09:15 kom slepetillatelsen fra Sjøfartsdirektoratet. Etter flere dager med forberedelser og inspeksjoner var mannskapet endelig klare til å påbegynne selve slepeprosessen, men det skulle ta ytterligere noen dager før de kom seg av gårde.

Før slepet kunne begynne måtte alle ankerwirene kuttes. Den 7. april kuttet dykkere fra Wildrake den siste ankerwiren, og et prøveslep ble utført for å teste riggens stabilitet. 

Tirsdag 8. april var det økende vind og høye bølger. Slepebåtene måtte arbeide hardt for å holde vraket i posisjon. Kranbommen hang fortsatt etter riggen og utgjorde en fare for slepekonvoien.  Derfor ble det besluttet å kutte kranbommen, noe som krevde nøye planlegging for å sikre at det ble gjort trygt og effektivt. 

Fredag den 11. april kunne endelig selve slepet ut av Edda-feltet starte.  Slepekonvoien besto av Tender Power som var fast i C-leggen, Nordmand Rock på styrbord i B-leggen og Nordmand Rough på babord i E-leggen. Trålerne Store Knut og Espvær gikk på hver side av slepet med et nett mellom seg for å hindre at gjenstander fløt bort. Foran konvoien gikk båten Geo Boy opp ruten til Kvitsøy for å sjekke forholdene. Bak fulgte  dykkerskipet Wildrake klar for å ta opp eventuelle gjenstander som falt av riggen.

Den 14. april klokken 14:40 observerte mannskapet at store objekter, muligens boligkvartaler, falt av riggen. Til tross for omfattende søk ble det ikke funnet noe, og Wildrake returnerte til konvoien klokken 22:00. Trålernettet som var plassert under plattformen fanget ikke opp annet enn fisk. 

Resten av slepet gikk i fint vær uten større utfordringer, helt til lørdag natt, den 19. april. Da blåste det opp til storm med en vindstyrke opp til 10. Konvoien nærmet seg nå  norske kysten. Klokken 8:15 mottok de assistanse fra en los ved Kvitsøy. Riggen ble dirigert mot et midlertidig ankringssted ved Årvikholmen utenfor Kårstø i Tysvær kommune. Slepet hadde da pågått i seks dager og fem minutter. 

Påfølgende søndag, den 20. april klokken ble riggen forsvarlig oppankret ved Kårstø. Her her lå den i 5 måneder før den ble tauet inn i Gandsfjorden ved Stavanger, før det første snuforsøket.  

 

Utforsk mer: 

Les hele journalen kaptein Bjørn Bakke på Tender Power sin rapport fra slepet i Digitalarkivet her: 

https://media.digitalarkivet.no/view/105514/72 

J.J. Brekke fra Skipskontrollen i Stavanger sin rapport fra slepet: 

https://media.digitalarkivet.no/view/112046/205 

 

Mer om noen av båtene som var med i slepet: 

Tender Power var en båt fra Wilhelmsen Offshore i Tønsberg https://media.digitalarkivet.no/view/109861/306 

Solstadbåtene. Flere av båtene som var med i berging og redningsarbeidet etter Alexander Kielland-ulykken hadde navn som begynte med «Nordmand». Alle disse var båter Solstad Offshore ASA med hovedkontor på Karmøy. https://media.digitalarkivet.no/view/109861/316 

I Digitalarkivet finner du også noen av regningene som kom inn til Phillips Petroleum etter slepet. https://media.digitalarkivet.no/view/109866/65 

 

Fotnoter

    navigate_before
    navigate_next
    close Lukk